Embrace the silence
Av Maarten van der Vloed, USN
Som lærer kjenner du sikkert den følelsen. Du står foran en klasse, eller så møter du dem på ZOOM. Du klarer ikke å komme i dialog med studentene. Det er ingen bevegelse i gruppen. Du hører deg selv stille flere spørsmål, og det blir enda mer stille og ubehagelig. Etter møtet med studentene er du lei av deg selv og stiller deg selv spørsmålet: hvordan kan jeg komme i kontakt med studentene mine? Dialog er en av de strategier som fører til læring og ny innsikt. Men du får det ikke til, hvorfor er det sånn?
Rundbordsesjon på Læringsfestivalen
Våren 2020 deltok vi i LOVU-prosjektet på en rundbordsesjon. Dette er en form for digitale diskusjoner der formålet er å dele erfaringer og lære av hverandre. Vi satt oss som mål å gi en kort intro og deretter starte samtalen som vi ville gjort i klassen eller i zoommøte med studenter. Vi holdt en kort intro om prosjektet, og deretter …………. ingen bevegelse. Det ble ubehagelig. Jeg tenkte på reglene til læreren og rollen som fasilitator; «Hold munn, vær nysgjerrig og ikke legg din egen meninger på bordet, men be om andres mening. Lat som om du ikke vet noe. Vær stille og gi den andre personen tid til å tenke». Dette er så vanskelig, og spesielt i Zoom-møter med andre fagpersoner. Spørsmålet som oppstod under sesjonen hva kunne jeg gjøre for å fasilitere en diskusjon?
Det var stille,
selv om vi hadde sagt at de kunne snakke så var det ingen som svarte. Jeg så en av deltakerne bevege seg i stolen. Jeg nevnte navnet hans og uttalte at jeg så ham bevege seg og at det virket som om han ville si noe. Han begynte å le og sa: ja jeg tror det …….. Han hadde fantastisk noe å tilføye til det som var sagt. Starten på samtalen begynte å utvikle seg. Som fasilitator tenkte jeg på samtaleteknikkene: å lytte og oppsummere. Jeg oppsummerte og ga eksplisitt ordet til en annen deltaker. Samtalen gikk deretter på egen hånd. Uten at vi som team trengte å legge til et ord.
Så hva lærte vi?
Generelt gjelder det å tørre å holde munnen som fasilitator. For det andre må formålet med samtalen være klar på forhånd, og det er også lurt å bestemme i forkant som team eller som arrangør hvilke rolle du vil ha som fasilitator. Vær enig med deg selv at du ikke er på møte eller i klassen for å uttrykke din egen mening. Dessuten hjelper det i tillegg å vente på svaret fra deltakerne. Generelt trenger folk 5- 6 sekunder på å komme til et svar. Det føles som en evighet for fasilitatoren, men ta den tiden. Til sist, aksepter når det er stillhet, ikke prøv å fylle den ut. Ha tro på at dine kollegaer eller studenter har noe meningsfylt å si.
Spørsmålet er hvordan kan vi lære dette?
Hvordan sikrer vi at vi faktisk kan gjøre dette? Hvis du står foran klassen, eller du er i møte med kolleger og samtalen er vanskelig, er det nesten umulig ikke å si noe. Det er to viktige tiltak som vi kan bruke for å tvinge oss selv til å faktisk utføre denne fasilitator rollen. Det er å kommunisere dette til gruppen på forhånd at de kan forvente dette fra deg som fasilitator og at det derfor er et ansvar i gruppen å komme med innspill. Dette kalles å organisere dialogen. For det andre er det viktig å øve på dette. Den beste måten, er videoobservasjon av ditt eget arbeid den beste måten å lære som lærer og som fasilitator.
Men hvordan fungerer det?
Konkret betyr dette at vi som lærere kan øve i for eksempel et praksisfellesskap community of practice hvor vår praksis som lærer og fasilitator kommer sammen. Hvor vi deler videoer fra eget arbeid som lærer, som deles ærlig og gjennomsiktig i et pålitelig og kjent miljø for å få nye innsikter og bli bedre i vårt arbeid.
Så for å oppsummere. Vær nysgjerrig, still spørsmål, ikke gi uttrykk for din egen meninger, øv deg på å bli en god lærer og fasilitator og prat med kollegaene dine om det. Vær stille nå og embrace the silence!
Maarten van der Vloed
Deltager i LOVU-prosjektet
Universitetslektor
Universitetet i Sør-Øst Norge
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
