Pedagogisk-strategisk seminar
Farris bad, 26-27. oktober 2021
Hvem?
Seminaret hadde 36 deltakere, der flesteparten representerte utdanningsledelse; dekan, visedekan, instituttledere, studieprogramansvarlige etc.
Utdanningsledelse er synonymt med det som i litteraturen omtales som «lokal ledelse» og som typisk utøves dels av formelle ledere på fakultets- og instituttledernivå og dels av vitenskapelig ansatte som tildeles en mer uformell lederrolle som ansvarlige for studieprogram (Nr. 02, 2016 – Uniped).
Hva?
Seminaret skulle være et viktig strategisk bidrag til å fremme eller styrke en delingskultur og tilrettelegge for et undervisningsfelleskap på tvers av studieprogram. Et like viktig mål var å gjøre LOVU-banken kjent på fakultetet. På tross av iherdig markedsføringsarbeid var det påfallende mange som ikke kjente til LOVU-banken. Et siste mål var å bruke seminaret til å samle inn data for en vitenskapelig artikkel der vi ser på utdanningsledelsens opplevelse av hva som hemmer og fremmer en delingskultur.
Hvorfor?
De siste årene har utdanningsledelse kommet stadig mer i fokus som en viktig premissleverandør for kvalitetsutviklingen i høyere utdanning. Fra forskningslitteraturen vet vi at alle nivå av lederskap er viktig for å få til pedagogisk endring, men hvordan kan vi få til pedagogisk endring rundt utdanningsvirksomheten? Dette oppstår ikke spontant. Det krever at ledelsen på alle nivåer prioriterer utdanningskvalitet og har ambisjoner og visjoner for utdanningsvirksomheten. Et undervisningsfellesskap deler ansvar, kunnskap og erfaring.
Et 2- dagers strategisk seminar kunne bidra til å bygge dette fellesskapet gjennom felles mål, en
kollegial møteplass og et fellesspråk, slik en finner det i velfungerende forskingsgrupper og internasjonale utdanningssamarbeid.
Hvordan?
Programmet tok høyde for å se på deling fra ulike perspektiver med bidrag fra interne og eksterne bidragsytere. Det var lagt opp til mye aktiv deltagelse og erfaringsdeling på tvers av studieprogrammene, men også til at utdanningsledelsen på hvert enkelt studieprogram fikk tid til å sitte og snakke sammen.
Det var flere viktige ting som ble lagt på bordet under seminaret. Disse er skrevet ned og skal analyseres og etter hvert formuleres i en vitenskapelig artikkel. Forskningen skal utforske delingskultur blant ansatte i høyere utdanning – sett fra utdanningsledernes synsvinkel.
Datainnsamling ble gjort på tre måter: 1) Individuelt nettskjema for å få en innsikt i hvilke faktorer som oppleves å påvirke kunnskapsdeling hos oss, 2) Grupperefleksjon rundt to selvvalgte tema rundt hvordan det erfares/oppleves hos oss, for å utvikle dybdekunnskap om faktorene og 3) Grupperefleksjon i forhåndsinndelte grupper på tvers rundt hva kan dere gjøre, som utdanningsledere, for å fremme en kunnskapsdelingskultur og overkomme hemmere? Illustrert under.
Noen ettertanker
Klargjøring av opphavsrett/eierskap var et gjentagende tema under seminaret. Deltakerne opplever at usikkerhet og forvirring rundt dette kan hemme kunnskapsdeling. Prosjektgruppen i LOVU har tidligere diskuterte dette mye og kommet frem til følgende som gjelder de ressurser som blir delt i LOVU-banken:
Alle ressursene som legges inn, har navn på opphaver, utdanningsinstitusjon og dato.
Ved videre bruk av ressursen skal det henvises til opphaver, slik vi ellers gjør når vi bruker noe andre har laget/skrevet.
Ressursene i banken er lisensiert i henhold til CC BY-NC-SA 4.0. Det innebærer at ressurser i LOVU-banken kan kopieres og anvendes i andre kontekster, medier og formater. Ressursene kan også bearbeides og videreutvikles, men de kan ikke brukes i kommersielt øyemed. Videre deling av læringsressurser som ligger i banken, må skje i henhold til samme lisens og samme krav som beskrevet over og lisensen må opplyses.
Når det gjelder opphavsrett ved USN kan du lese om det her: Opphavsrett – USN Intranett (for USN-ansatte, passordbelagt dessverre). USN er en kunnskapsbedrift. Det er nettopp resultatene av de ansattes tankevirksomhet som skaper verdier på universitetet – enten i form av forelesningsrekker, videosnutter, forskningsresultater, artikler, forskningssøknader, lærebøker eller databaser. Det er derfor viktig å avklare fordelingen av rettighetene til å bruke disse resultatene mellom USN og de ansatte.
Hovedprinsipp for Immaterielle rettigheter – IPR er følgende:
USN primært skal eie alle resultater som er blitt til ved bruk av universitetets/samfunnets ressurser for å kunne legge til rette for en bred anvendelse av resultatene.
Se særlig pkt. 5.1.1. Retten til undervisningsmateriell og 5.1.3. E-læringsmateriell og opphavsrett.
Det finnes flere unntak fra hovedregelen som er nærmere omtalt i IPR-politikken. I forhold til eiendomsrett til resultater vil f.eks. USN ikke kreve eierrettigheter til tradisjonelle, faglitterære verk, lærebøker, musikkverk, arkitektoniske verk, kunstverk og undervisningsmateriell med klart personlig preg. Dette eies av den ansatte.
Hvem som eier rettighetene er det knyttet stor usikkerhet til. Det gjelder særlig rettighetene til digital undervisning/læringsmateriell. Det haster å få på plass en felles nasjonal forståelse av opphavsretten og hvordan den skal praktiseres, mener Guro Elisabeth Lind i denne artikkelen i Khrono: Behov for tydelig avklaring av opphavsrett til digital undervisning.